Posted in Kannibal, Malaria, Malariamedisin, Reise, Snorkling, Sydhavsøy, Vanuatu

Siste dager i Port Vila

Vel “hjemme” på fantastiske Iririki Resort i havnebassenget i Port Vila har vi hatt noen late dager ved bassengkanten og på stranda. Vi sleit forstatt med dårlig matlyst og mageknip ifbm at vi måtte ta malariamedisinen noen dager til. 

Vi har derfor tatt det med ro og kost oss med snorkling og bading så godt det har latt seg gjøre. 


I tillegg har vi prøvd oss en tur innom Efate sin “blue lagoon”, men det passer seg nok best i solskinn. Noe av det som var positivt da været først ikke var på vår side, var at det var tropisk regn som var ganske varmt og deilig. Guiden vår kunne melde om følgende “fun fact” fra Vanuatu (eller “New Hebrides” som det het frem til 1980): Siste person som ble spist her var i 1969. Så det tok sin tid å få slutt på kannibalismen


Så vi dro heller hjem for å slappe av på verandaen og å ta livet helt med ro. Nå er det avreise Sydney i morgen, og til tross for litt kluss med leiligheten vår, så regner jeg med at det har ordnet seg så vi har en seng å sove i når vi kommer frem. 


Da blir det nok ingen oppdatering før søndagen igjen tenker jeg. 

Dvs, om flyet går… Nå har rullebanen vært stengt noen ganger mens vi har vært her pga. skader, og noen flyselskap har innstilt alle sine flygninger hit. Krysser fingrene!

Advertisements
Posted in Buss, Reise, Snorkling, Sydhavsøy, Vanuatu

Port Vila – et annerledesland

Nå har vi vært her 2 døgn, og vi skal videre til Tanna i morgen tidlig. Og i den forbindelse måtte jeg til sentrum for å handle noen nødvendigheter. Nå er det tilfeldigvis også nasjonaldag her i dag – eller “the 36th independence day” – noe i den duren, og det skaper jo noen utfordringer med tanke på åpne butikker. Jeg ble dog forsikret om, siden de hadde cruiseskip på besøk i dag, at det meste ville være åpent. Fullt så greit var det ikke.

La oss begynne fra morgenen av – etter en flott frokost, fikk jeg vite at “husbussen” skulle ta noen andre gjester til sentrum kl 11:30. Ok, jeg slenger meg med, og er ferdig kledd og klar for avreise ihht til “internasjonal” tid; dvs 11:30. Ingen buss kl 11:30.

Tenkte jo at det var en innslag av Fiji-time eller Tonga-time, så jeg stressa det ikke så mye. Rett før kl 12:00 ble de andre utålmodige og gikk for å klage. Bussjåføren vår svarer ikke – det antydes at han har vært på fest i går siden det var nasjonaldag i dag. Og for alle på Søre Sunnmøre så er dette en kjent problemstilling når vi tenker på våre 16. Mai. Uansett, ny buss på vei – “15 minutes”. Etter 14 minutter kom den første bussen vi hadde bestilt. Så da hoppa vi inn i bussen og la i vei på de dårlige veiene. Etter 8 meter kom da buss nr 2 som vi hadde bestilt. Etter litt kjekling  måtte vi da hoppe over i buss nr 2.


Kom meg til sentrum, og fant ut at det var altfor mye mennesker der. Og bråk, Og biler. Og busser. Og selgere. Det jeg trengte var; Lommelykt (det er ingen gatelys til og fra vulkanen vi skal besøke), munnbind (det er visstnok mye aske i lufta rundt en aktiv vulkan), mere hostesaft og en bag (vi må legge igjen en del vekt her på Efate pga vektrestriksjoner på flyet i morgen). Siden det var cruseskip-dag i dag så var apoteket åpnet, og der solgte de det meste over disk, brydde seg ikke spesielt med hverken resepter eller røde trekanter på produktene. Lommelykt derimot var det ingen som hadde, samtlige åpne turistbutikker solgte flagg (det var da tross alt nasjonaldag idag), saronger, shortser, t-skjorter, DVD kopier i dårlig omslag, hatter og solbriller. Fant heller ikke magneter eller postkort…. jeeeez. Etter mye trasking (ljuger litt nå – sentrum er bare 150 meter langt), så fant jeg en “kina-sjappe”, dvs en altmuligbutikk som har spesialisert seg i elektroniske duppedingser, hvor navnene på produktene var BSOE, YAMAAH, PHILLLIPS, SYNO, APLLE, og alle som jobbet der var kinesisk herkomst, og hadde derfor også lov å holde åpent på nasjonaldagen. Der fikk vi i hvert fall ordna lommelykter.

Så var det bussen hjem da… Jeg ringte bussjåfør Andrew på nummeret jeg hadde fått, og fikk beskjed om å vente i 15 minutter. Så jeg tok en ventepils.


Etter 25 minutter, hadde jeg enda hverken sett eller hørt noe, og ringte igjen, og igjen, og igjen… Null respons, og jeg begynte nå å få dårlig med strøm på fonen. Jeg sto i veikanten og så fortvilet til både høyre og venstre, og ikke en eneste buss i sikte… Vel det er vel ikke helt sant det heller, for 7 av 10 kjøretøy er “busser” her på Vanuatu.


Er det mere enn 5 seter, skriv en “B” på skiltet og  VIPPS så er du en buss. Om du er den første personen inn i bussen, så legger den rutetabellen akkurat slik den passer deg. “Bussen” stopper riktignok ved hver eneste person som står stille langs veien for å få flere passasjerer, men det må man leve med.

Og, selvsagt, så snart jeg hadde fått meg en ny “buss”, så ringer Andrew og lurer på hvor jeg er…

Så et LITT annerledesland syns jeg at det er.

Tilbake på Coco Beach ble det litt tid til snorkling i hvert fall.

Denne lille jævelen skulle passe på alle vennene sine, så den svømte rett opp til meg og beit meg i hånda! Tøff liten sak! På det første bildet suser han mot meg i og gjør seg klar for hogg, og på bilde nr 2, så har han gjort jobben og svømmer stolt tilbake til vennene sine.

DCIM100GOPROG0011065.

DCIM100GOPROG0011066.

Er for så vidt glad for at det ikke var denne karen som skulle yppe seg!

DCIM100GOPROG0010967.

Nå reiser vi til Tanna i morgen tidlig, og da kan det bli smått med oppdateringer på noen dager! So long!

 

 

 

Posted in Fiji, Reise, Snorkling, Sydhavsøy

Båttur til Schooner Island

Siste hele dag på Fiji! Hadde planer om en fantastisk dag på vannet i dag, på en flott seilbåt. Vi har både forhåndsbooket og forhåndsbetalt. Skulle vise seg at Margrete har fått bronkitt eller noe annet dritt! Hoster i ett jævla sett! Jeg våkna i tre-tida, og da satt ho fortsatt våken og hata og hosta. Jeg sendte all min empati og sympati, men det hjalp ikke. Jeg så tusenlappene jeg hadde betalt, flakse, seg så for meg en dag på legevakten på Fiji!

Morgenen kom, og Margrete hadde ikke sovet det døyt, jeg sa vi kunne drite i turen, men ho ville prøve. Og takk og pris for det. Etter en times tid kom formen hennes seg, og vi kunne nyte turen. Og i følge Margrete, så angrer ho ikke på det!

Vi var bare 36 stk ombord, av 100 mulige, så vi hadde god boltreplass, og god service av de som jobbet der. Anbefaler denne turen på det sterkeste om du skulle være på disse kanter, men vil også minne om at de som jobber her har så lite betalt at det er vondt. Tips gjerne litt ekstra! PS øl og vin er gratis!

Turen utover gikk deilig sakte og vi kosa oss og møtte mange nye folk som vi ble kjent med. Stemninga ble ganske fort bra siden de serverte champis til frokost!

.


 Vi ble tatt med ut på en liten paradisøy og vi fikk leie sånn scooter som James Bond hadde i en eller annen film

Shark_shutterstock_59787841

Vi fresa rundt fra undervannsrev til undervannsrev og det var ganske fantastisk. Fikk sett en hel haug av rar fisk, men “pufferfish” og “dragonfish” var mine høydepunkter. (Skal se om jeg får lasta opp MINE bilder, og ikke internett sine senere).

stock-photo-clolorful-dragonfish-closeup-shot-in-aquarium-100565215

pufferfish-closeup.jpg.adapt.945.1

DCIM100GOPROG0030932.

DCIM100GOPROG0030922.
Badenymfer v2
DCIM100GOPROGOPR0947.
Snorklemann
DCIM100GOPRO

Utstyrsfreak?

Etter en del timer her ute, måtte vi sette seil hjem igjen. Dessverre! Men først måtte badenymfene hoppe fra skuta! Bildet ble tatt av en kar fra Kina, som ikke kunne det døyt engelsk, det var store utfordringer med å få overført bildet til en iPhone i fra en rar kinesisk telefon når ingen av oss hadde internett. Han fikk til slutt nett på hotellet sitt og kunne sende det på epost i alle fall.
Stup

Vi var alle enige om at turen hadde vært fantastisk!

 

 

.