Posted in Auckland, Australia, Buss, Fiji, Hval, Kakadue, Mt Yasur, New Zealand, Sydhavsøy, Sydney, Tanna, Tonga, Vanuatu, Vulkan

Epilog

Vi har nå vært hjemme i to uker, og vi har fått fordøyd inntrykkene ganske så bra. Så da er det på tide med en liten oppsummering.

Vi har som dere følgere har fått være med på, opplevd mye forskjellig. På både godt å vondt…

Dårligste opplevelse:

Margrete: Generelt var det vel å være syk stort sett hele turen, på den ene eller andre måten. Men om jeg skal plukke ut én opplevelse, må det nesten bli den dagen på Tanna da vi gikk i det som virket som timesvis i jungelen med magekramper og feber i førti graders varme, høy luftfuktighet og uten kald drikke for å se på landsbyboere i bastskjørt trampe litt rundt i en sirkel og prøve å prakke på oss diverse hjemmelaga gjenstander av varierende kvalitet. Pauseinnslagene i oppvisningen var Fredrik som sto og spydde i buskene…

Fredrik: tja, bivirkninger av malariamedisinen kommer høyt opp på lista, men et panikkartet angstanfall som følge av klaustrofobi på flyet hjem vinner nok for min del.

Kjedeligste opplevelse:

Margrete: Alle flyturene og medfølgende venting på ulike flyplasser var ganske kjedelig for min del, selv om vi gjorde så godt vi kunne for å kose oss også på disse delene av turen.

Fredrik: 4 timers busstur i rushtrafikk med rennende nese og gryende forkjølelse! Auckland sine pendlere må elske trafikken sin!

Dårligste service:

Margrete: Det var ikke det at de ikke var serviceinnstilte på Tanoa International Hotel på Fiji, det var det at de ikke skjønte hva vi sa! Det førte til flere “god dag, mann – økseskaft”-samtaler og at vi til slutt ga helt opp å forsøke å få den maten vi hadde bestilt, og heller var takknemlige over at det dukket opp noe i det hele tatt…

Fredrik: Tonga, by a longshot! Nesten to timer i fra bestilling av mat til den kom!

Beste service:

Margrete: På det ellers nokså triste stedet Golden Point Resort på Fiji gjorde vår sjarmerende bartender alt han kunne for at vi skulle glemme den fargeløse utsikten og intense kloakklukten. Han skjønte at det var viktig at drinkene kom på løpende bånd, og holdt til og med baren oppe halvannen time lenger enn han strengt tatt hadde lov til for å forsøke å gjøre vårt inntrykk av stedet bedre, og det fungerte!

Fredrik: dette er litt trist, men på flyene til New Zealand Air hvor man kunne bestille alt på touchscreen’en og så var drinken på plass etter 10 sekund.

Verst mat:

Margrete: Nesten all maten i Port Vila, dessverre… Hang nok delvis sammen med at jeg var så kvalm mens vi var der, men da hjelper det ikke akkurat at hverken pizza, burger eller hvitløksbrød ligner på eller smaker som forventet.

Fredrik: Port Vila, Vanuatu hadde en restaurant som serverte noe makkverk ingen av oss klarte å putte i kjeften. Hverken burgeren eller pizzaen var spiselig!

Best mat:

Fredrik: Vanskelig, men det står mellom to steder; Pig and Whistle som laga awesome pub-mat på New Zealand, og den japanske på Fiji som laga himmelsk mat, men som ikke klarte å servere alle rettene på en gang som vi ba om.

Margrete: Her slenger jeg meg på Fredrik. Det var helt klart de beste matopplevelsene. For ikke å glemme taco-kveld hos Hanne og Nav!

Verste drikk:

Margrete: Det må være det sølevannet jeg fikk servert som “Mohito” i baren på Sky Tower i Auckland, NZ. Helt umulig å drikke opp!

Fredrik: På Tanna var det ikke kald drikke å oppdrive, så alt vi drakk der… Blandt annet noe dårlig øl fra Solomon-øyene

Beste drikk:

Margrete: Jeg elsker jo drikke med kullsyre (først og fremst cola light og øl), men da jeg ble så dårlig i magen i Vanuatu, noe som vedvarte også i Sydney, fikk jeg skikkelige magesmerter av boblene og måtte finne andre alternativer. Og det var ikke så lett! Så da jeg fikk servert noen nydelige Margaritaer på puben på Kirribilli Hotel, Milson’s Point, Sydney, var jeg vel så nær drikkehimmelen jeg kom på turen… 😀

Fredrik: På vei til flyplassen på Tanna fant vi en butikk som solgte kald øl fra NZ. Etter 3 dager uten kald drikke… Jeeeez

Verste dyremøte:

Margrete: Det ble ikke så mange ekle møter med insekter på turen som jeg hadde forventa, men fluene på Tanna var skikkelig irriterende!

Fredrik: Tusenbeina på badet på Coco Beach Resort i Port Vila var ekkelt.

Beste dyremøte:

Margrete: Helt klart å sitte med en kakadue i håret, en på skulderen og en på armen som alle spiste ut av hånda mi! Var helt fantastisk å kjenne kakaduer lande i hårtoppen min!

Fredrik: En knølhval som kom for å hilse på meg trumfer alt her

Verste sted å bo:

Margrete: Selv om bartenderen gjorde så godt han kunne, var det nok Golden Point Resort. Det var ikke pent der, lukta dritt, var ekstremt bråkete på rommet på grunn av all tungtrafikken som dundra forbi og jeg sov i ei seng som var så hard at jeg seriøst vurderte om gulvet var mer komfortabelt… Skikkelig drittsted.

Fredrik: Tanna; de hadde ingenting der. Ikke noe kaldt vann en gang når vi var syke.

Mest spesielle sted å bo:

Margrete: Helt klart Robinson Crusoe Island! Ekte paradisøy. Vi bodde i en bitteliten bungalow der det ikke var plass til mer enn én av koffertene våre i tillegg til senga. Do og dusj var i et eget bygg ved siden av som vi delte med en hytte til, og på hele øya var det bare regnvann som vannkilde. Ellers bare sand og palmer. Fantastisk, men det holdt med én natt.

Fredrik: Coco Beach! Med alle gjestene på badet, samt at det var åpent mellom toalett og soverom/stue gjorde toalettbesøkene spesielle! Ihvertfall siden vi hadde litt mageproblemer da vi var her.

Beste sted å bo:

Fredrik: De stedene hvor det var en skikkelig dusj og en deilig seng; så Tanoa hotell på Fiji og Iririki Resort på Vanuatu!

Margrete: Som Fredrik skriver så ble vi etter hvert ekstremt opptatt av å få dusja skikkelig, i og med at de fleste badene var så som så. Tanoa og Iririki var uslåelige der.

Turens høydepunkt:

Margrete: Veldig vanskelig, for det var så mange opplevelser som var store. Men jeg er veldig glad for at jeg, på tross av at jeg ikke hadde sovet noen ting, kom meg ut til Schooner Island, Fiji! Det ble en helt paradisisk dag 🙂

Fredrik: Sett bort i fra at vi har vært på BRYLLUPsreise, som er et høydepunkt i seg selv. Så må jeg si at møtet med vulkanen Mt. Yasur var helt sinnsykt! Både på nært hold og utsikten vi hadde i fra bungalowen var awesome!

Mest spesielle opplevelse:

Margrete: Det var nok nasjonaldagsfeiringa på Tanna. Ligna ikke på noe annet jeg har opplevd. Bortsett fra 17. mai.

Fredrik: Å ankomme resorten på Tonga, for så å få vite at bookingen vår ikke var i orden fordi eieren hadde vært på rehab når vi hadde booket.

Mest irriterende opplevelse:

Margrete og Fredrik: Det helt klart mest irriterende var den kinesiske turisten som nekta å være stille i kiwifugl-huset, selv om det sto masse skilt. Og selv om jeg sa “hysj” sikkert tusen ganger, mer og mer aggressivt…

 

Rareste folk:

Margrete: Kinesiske turister.

Fredrik: Det Margrete sa…

Mest for pengene:

Margrete og Fredrik: Busturen fra Auckland til Rotorua! En flott bussjåfør som også fungerte som guide. Han hadde vært bussjåfør i omtrent samtlige land i hele verden, også Norge. I tillegg var turen proppet med aktiviteter. Glowworm cave, Maori-landsby, varme kilder og geysirer og en bondegård med omvisning og demonstrasjon av både saueklipp og sauegjeting med hund.

Mest overprisa:

Margrete: Hobbiton. Punktum.

Fredrik: Gavebutikken på Hobbiton! Galskap!

Verste kulturopplevelse:

Fredrik: Vi har sett MYE lokal dans, og vi har sett mye bra dans. Mye av dansen har lignet på hverandre i de ulike landene, men de på Tonga tok litt kaka i mine øyne. Av de 14 på scena, så var det bare halvparten som dansa, damene sto bare helt i ro og “smurte inn hendene” med noe… I tillegg så var alle på scena innsmurt i olje, og det betydde visstnok at publikum skulle komme opp, midt i dansene, å klistre penger i oljen. Og dette medførte jo selvsagt at danserne kom ut av det, gang på gang! Håpløst!

Margrete: Det Fredrik skreiv.

Beste kulturopplevelse:

Margrete: Forestillinga på Robinson Crusoe Island! Mye bra dansing og mer eller mindre kontrollert lek med ild. Fascinerende.

Fredrik: Et besøk i Maori-landsbyen på New Zealand var bra. Vi fikk et godt innblikk i både kultur, mat, musikk, dans og virke til Maoriene.

Minst entusiastiske guide:

Margrete og Fredrik: Helt klart på Fiji. Guiden var hyggelig, og likte å feste med de andre ungdommene. Men helt om natten betydde trøtt om dagen, så på bussturene vi hadde på dagtid ble det lite guiding og mye snorking…

Mest entusiastiske guide:

Margrete: Det var nok gutten som viste oss rundt på Hobbiton. Han var så ivrig at det nesten smitta over på oss som bare var sånn passe interessert i Ringenes herre fra før av. Han snakka i fistel og fekta og pjeiva og gjenfortalte stort sett hver eneste scene i alle filmene med “fun facts” og det hele. Det så ut til at opplevelsen nådde orgasmiske nivåer for de største nerdene.

Fredrik: Bussjåføren vi hadde i fra Auckland til Rotorua. Han kunne alt om alt, og delte det villig vekk, hele tiden! Han prata non-stop, og omtrent alt var interessant!

Verste turistfelle:

Margrete: Sky Tower, Auckland, NZ. Utsikten var jo helt fantastisk, og det var gøy at det var glassgulv enkelte steder. Men det var umulig å få tatt gode bilder på grunn av flombelysningen inne, og så trakk naturligvis nevnte dårlige bar-opplevelse kraftig ned.

Fredrik: Hobbiton! Stedet var kult og alt det der, men prisene i gavebutikken var hinsides! En halvliter suvenir-øl til 150 kr og en vinflaske til over 300 kr! Galskap når det bare smakte “sånn passe”!

Beste turistfelle:

Margrete og Fredrik: Robinson øya på Fiji, alt kosta ekstra, og det var forbudt med medbrakt. I tillegg var vi pålagt å betale ekstra for noe greier vi ikke skjønte hva var. Siden de hadde monopol på øya måtte vi også handle alt fra de. Tross alt dette så var det et fantastisk sted å være, og vi kosa oss hele tida!

Hvor du ikke trenger å reise fordi vi har vært der og sjekket om det var verdt et besøk:

Fredrik: Tonga, og hovedøya Efate. Det er lite turistvennlig (enda). Vi hadde en “ok” resort, men å være der hele tiden er jo tåpelig når man reiser så langt på tur. Da må man oppleve noe også syns jeg, og det var vanskelig på Tonga siden det var lite turistifsert. I tillegg så var de ikke så flinke til å ta vare på de severdighetene de hadde. F.eks var grotta vi var nede i “ødelagt” av at alle som tar turen ned i den, tar på grotteveggene. Tar man på de, så skifter de farge til sort pga fettet i fingrene våre.

Margrete: Helt klart Tonga, ja. Det var vanskelig både å få tatt ut penger og å få kjøpt det man trengte. Sightseeinga var heller ikke det store. Men temperaturen var veldig behagelig, både på land og i vannet. Og det meste var rimelig. Likevel, hvis du ikke er surfer-hippie som liker å plukke din egen lunsj, velg en annen øystat.

Dette stedet burde du sette på din bucket-list:

Margrete: Tanna var det mest spesielle stedet vi dro til. På mange måter det verste stedet vi var (dårlige toalett- og dusjforhold, ingen aircondition, mye fluer, alt for langt til alt, dårlige veier, ingen kjøleskap og følgelig ikke kald drikke å oppdrive, osv.), men utsikten til vulkanen fra bungalowen og møtene med lokalbefolkningen veide opp for alt det. Nesten. De første to dagene.

Fredrik: Selv om jeg aldri vil dra dit igjen, så vil jeg si at å få gå på en aktiv vulkan, mens den har utbrudd, er helt sinnsykt kult! Så et besøk til Tanna på Vanuatu burde alle gjøre!

Største nedtur:

Margrete: Varme kilder i Roturua. Først var det lite spektakulært å se dem, for mye gjerder for langt unna og et lite område. Så bada vi i kildene på spa, og det var mer som svømmehall med varmt vann. Ikke det at noe av det var en dårlig opplevelse i og for seg, men jeg hadde høye forventninger etter Island, så derfor litt nedtur.

Fredrik: Jeg hadde til og med booket en liten omvei hjem for å fly Airbus 380, verdens største passasjerfly! Det viste seg å være både trangt og jævlig! Jeg trodde også virkelig at det skulle være mer luksuriøst, men det virka mer shabby.

Største opptur:

Margrete: Heritage Hotel, Auckland. Vi fikk en kjempestor suite, med egen stue og kjøkken! I tillegg var bygget ekte art deco fra 1920-tallet, og vi fikk smiska oss til å få komme inn i den store salen man kan leie til brylluper og andre festlige anledninger. Det var nydelig renovert og de originale detaljene tatt vare på, i tillegg til at utsikten var upåklagelig. Vakkert!

Fredrik: Ankomst Sydney! Etter å ha sett utallige episoder av Grensevaktene på TV Norge så frykta vi at vi ville bli stående der i timesvis. Så siden det da tok under en time i fra vi landa til vi var i leiligheten vår var helt klart et høydepunkt.

Advertisements
Posted in Buss, Reise, Snorkling, Sydhavsøy, Vanuatu

Port Vila – et annerledesland

Nå har vi vært her 2 døgn, og vi skal videre til Tanna i morgen tidlig. Og i den forbindelse måtte jeg til sentrum for å handle noen nødvendigheter. Nå er det tilfeldigvis også nasjonaldag her i dag – eller “the 36th independence day” – noe i den duren, og det skaper jo noen utfordringer med tanke på åpne butikker. Jeg ble dog forsikret om, siden de hadde cruiseskip på besøk i dag, at det meste ville være åpent. Fullt så greit var det ikke.

La oss begynne fra morgenen av – etter en flott frokost, fikk jeg vite at “husbussen” skulle ta noen andre gjester til sentrum kl 11:30. Ok, jeg slenger meg med, og er ferdig kledd og klar for avreise ihht til “internasjonal” tid; dvs 11:30. Ingen buss kl 11:30.

Tenkte jo at det var en innslag av Fiji-time eller Tonga-time, så jeg stressa det ikke så mye. Rett før kl 12:00 ble de andre utålmodige og gikk for å klage. Bussjåføren vår svarer ikke – det antydes at han har vært på fest i går siden det var nasjonaldag i dag. Og for alle på Søre Sunnmøre så er dette en kjent problemstilling når vi tenker på våre 16. Mai. Uansett, ny buss på vei – “15 minutes”. Etter 14 minutter kom den første bussen vi hadde bestilt. Så da hoppa vi inn i bussen og la i vei på de dårlige veiene. Etter 8 meter kom da buss nr 2 som vi hadde bestilt. Etter litt kjekling  måtte vi da hoppe over i buss nr 2.


Kom meg til sentrum, og fant ut at det var altfor mye mennesker der. Og bråk, Og biler. Og busser. Og selgere. Det jeg trengte var; Lommelykt (det er ingen gatelys til og fra vulkanen vi skal besøke), munnbind (det er visstnok mye aske i lufta rundt en aktiv vulkan), mere hostesaft og en bag (vi må legge igjen en del vekt her på Efate pga vektrestriksjoner på flyet i morgen). Siden det var cruseskip-dag i dag så var apoteket åpnet, og der solgte de det meste over disk, brydde seg ikke spesielt med hverken resepter eller røde trekanter på produktene. Lommelykt derimot var det ingen som hadde, samtlige åpne turistbutikker solgte flagg (det var da tross alt nasjonaldag idag), saronger, shortser, t-skjorter, DVD kopier i dårlig omslag, hatter og solbriller. Fant heller ikke magneter eller postkort…. jeeeez. Etter mye trasking (ljuger litt nå – sentrum er bare 150 meter langt), så fant jeg en “kina-sjappe”, dvs en altmuligbutikk som har spesialisert seg i elektroniske duppedingser, hvor navnene på produktene var BSOE, YAMAAH, PHILLLIPS, SYNO, APLLE, og alle som jobbet der var kinesisk herkomst, og hadde derfor også lov å holde åpent på nasjonaldagen. Der fikk vi i hvert fall ordna lommelykter.

Så var det bussen hjem da… Jeg ringte bussjåfør Andrew på nummeret jeg hadde fått, og fikk beskjed om å vente i 15 minutter. Så jeg tok en ventepils.


Etter 25 minutter, hadde jeg enda hverken sett eller hørt noe, og ringte igjen, og igjen, og igjen… Null respons, og jeg begynte nå å få dårlig med strøm på fonen. Jeg sto i veikanten og så fortvilet til både høyre og venstre, og ikke en eneste buss i sikte… Vel det er vel ikke helt sant det heller, for 7 av 10 kjøretøy er “busser” her på Vanuatu.


Er det mere enn 5 seter, skriv en “B” på skiltet og  VIPPS så er du en buss. Om du er den første personen inn i bussen, så legger den rutetabellen akkurat slik den passer deg. “Bussen” stopper riktignok ved hver eneste person som står stille langs veien for å få flere passasjerer, men det må man leve med.

Og, selvsagt, så snart jeg hadde fått meg en ny “buss”, så ringer Andrew og lurer på hvor jeg er…

Så et LITT annerledesland syns jeg at det er.

Tilbake på Coco Beach ble det litt tid til snorkling i hvert fall.

Denne lille jævelen skulle passe på alle vennene sine, så den svømte rett opp til meg og beit meg i hånda! Tøff liten sak! På det første bildet suser han mot meg i og gjør seg klar for hogg, og på bilde nr 2, så har han gjort jobben og svømmer stolt tilbake til vennene sine.

DCIM100GOPROG0011065.

DCIM100GOPROG0011066.

Er for så vidt glad for at det ikke var denne karen som skulle yppe seg!

DCIM100GOPROG0010967.

Nå reiser vi til Tanna i morgen tidlig, og da kan det bli smått med oppdateringer på noen dager! So long!

 

 

 

Posted in Buss, Fiji, Gjørme, Mud-pool, Reise, Sydhavsøy

FeejeeExperience dag 4

Siste dag, og vi kunne sove lenge. Skulle ikke kjøre før klokka 10. Endte med at vi allikevel våknet før 0800 og gikk til frokost. Vår hyggelige servitør/bartender i fra i går kveld, som muligens hadde mer østrogen i kroppen enn de fleste kvinner, ønska oss velkommen.

Nesten samtlige frokoster (som har vært inkludert), både på Tonga og her, har vært egg (i en eller annen form) og toast. Og nå begynner jeg å bli litt lei akkurat den comboen.

Vi tok lunsj på McD i dag – helt greit, det smaker det samme her som hjemme.

Neste stop var på en Mud-Pool og Hot-Spring. Jeg hadde ikke filla snøring på at de hadde varme kilder her, men det har de. Gjørma var som gjørme flest, gjørme. Lukta vondt og var klissete å kline utover seg. (Jeg hadde ikke kamera for hånden, men noen har lovt å sende meg bilde av dette for publisering – men ikke hold pusten, for vi aaaaner ikke når det dukker opp). Etter vi hadde smurt oss inn, og gjørmen fikk stivne, så bar det ut i det skitne kalde bassenget. Vi vassa ut, og så snart vi sto med vann til livet, så sto vi til kneskålene i ekkel gjørme. Vi skrubba av oss den driten, og det tok altfor lang tid og for mye innsats, det var rett og slett ekkelt. Da vi var sånn passe rene, så måtte vi ut i det varme bassenget, sikten der var på godt under 3 cm (så rent var det ikke), men temperaturen var på ca 40 grader celsius. Det var vanskelig og komme seg uti, men når vi først var der var det ok.

Hele bunten drømte om en årntlig dusj!

Dusjene som var der, var bare solvarmet regnvann, og det var tomt når det var vår tur. Faen!

Dette var slutten på 4 flotte dager med denne flotte gjengen på bildet under. Resten av kvelden bytta vi på å dusje på hotellet for å bli kvitt restene av gjørma!

Posted in Buss, Fiji, Historiejakt, Kava, Reise, UNICEF

FeejeeExperience dag 3

Sov godt i natt. Muligens at kavaen hjalp til, jeg vet ikke, men godt mulig. I dag skal vi på landsbybesøk og skolebesøk. Først stoppa vi innom hovedstad og handlet klær som vi kunne få lov å komme i. Dvd sarong til Fredrik, og en topp som dekte skuldrene til Margrete. Det er en lang busstur på veldig humpete veier. Sola steker bra på oss inne i bussen, og vi sitter og halvsover alle mann…

Da var besøket i Nasautoka, landsbyen, unnagjort, med velkomstseremoni og lokal mat. Det var god mat, og alt var egenprodusert i landsbyen. Landsbyen ble hardt rammet i februar av syklonen Winston, og mange hus og mye av skolen ble ødelagt. UNICEF stiller med telt til deler av skolen, som for øvrig mangler nesten alt av utstyr. 

Etter en ekskursjon på elva på bambusflåter, og en avskjedsseremoni med enda mer Kava bar det videre igjen med bussen. Alle var enige om at det hadde vært en lang, men inntrykksfull dag. 

Random  gravlund

Palace guard.

Posted in Buss, Fiji, Fossefall, Gekko, Reise, Vinter

FeejeeExperience dag 2

Fiji-time står sterkt her, men vi ble henta til slutt. Vi kjører på dårlige veier østover på sørsiden av øya. Når vi kjører langs veiene ser vi at det er mange fattige områder. Det er “hus” som bare er noen bølgeblekkplater som er surret sammen. Noen steder er det kanskje også et par murvegger som hjelper til å støtte opp bølgeblekket. Men alle smiler, hele tiden, og roper “Bula!” når vi kjører forbi dem. 


Vi ankommer en liten landsby etter å ha kjørt noen timer, og den siste halvtimen innover i jungelen. Det er varmt her, oppimot 30 grader ihvertfall. Vi får på oss sekker, og gamle utslitte sko (takk for tipset Inger-Johanne). 

Vi går nå lenger innover i jungelen her. (Vi snakker bare noen få km, men allikavel). Stien er fin, men den krysser en elv mange ganger på veien. Så det passa bra å ha sko som vi kan kaste etterpå. 

Det er deilig å høre “jungellyder”; ukjente fuglelyder og lyden av elven som klukker forbi nedover dalen. 

Sommerfugler i hopetall flyr forbi. Gekkoer løper over stien, og små fugler farer over hodene på oss. 


Vi er alle skikkelig varme når vi kommer frem til fossen, og alle hiver seg umiddelbart uti det avkjølende vannet. 

Posted in Buss, Dansing, Fiji, Reise, Robinson Crusoe, Sunset, Sydhavsøy

FeejeeExperience

Opp tidlig og gjøre oss klar for tur. Det betydde spising og surfing. Pakking og surfing. Og venting og surfing. Vi visste at det ville bli begrenset med nettilgang og det er det helt klart. 

Vi ble henta kl 0800 Fiji-time. Dvs kvart over åtte. Etter å ha tatt en rundtur for å samle opp de andre som skulle være med så la vi i vei mot første stopp. Vi er 10 stk pluss guiden vår “Sugar”. 4 nederlendere, 2 briter, ei fra Sveits og ei fra Australia i tillegh til oss to. De fleste er i begynnelsen av 20 åra, men jeg er heldigvis ikke den eldste. 🙂

Første stoppested er en times kjøring sørover fra Nadi. Det er både svingete og bakkete, men til slutt parkerer vi ved en elv ved en stor mangroveskog. Bagasjen vår blir bært om bord i en pram som skal ta oss med utover elven. Elven bukter seg og er ganske bred. Fikk der en følelse av at dette kunne vært hvilken som helst regnskog. 


Etter en halvtime er vi ute på havet, og en liten øy kommer nærmere og nærmere. Vi blir ønsket velkommen med sang og musikk i det vi legger til og går i land. Vi har nå kommet til Robinson Crusoe Island. 


Vi får låne snorkleutstyr og en gjeng blir tatt med ut til revet en km lenger ute. For så vidt ok å snorkle der, men Curacao var mye bedre. Håper på andre bedre muligheter senere. 

Dagen byr på strandliv og soling. Når kvelden kommer, dukker det opp en båt til med flere gjester som skal være med på middag og på showet. 

Alle showene vi har vært på, har vært preget av dansing. Og dette især. I tillegg viser de sine ferdigheter med å sjonglere heftig med fakler. Veldig imponerende var det. 

Som nygifte ble vi selvfølgelig kalt frem og fikk sammen med andre honeymooners en dans fremført for oss. Vi slapp heldigvis å danse selv. 

Når gjestene hadde reist, og det bare var igjen et knippe folk igjen på øya, da ble det dans og party for de som ville det. 

Vi hadde heldigvis valgt å betale ekstra for å sove i egen bungalow, for de i sovesal har visstnok ikke sovet særlig pga snorking. 

Posted in Buss, Reise, Shopping, Tonga, Vinter

Nuku’alofa

Hovedstaden her heter Nuko’alofa og har ca 35-36000 innbyggere. Og hele landet har bare rett over 100 tusen. Så det er ikke store landet. Men konge har de må vite! Det ble for bare 2 uker siden lagt ned forbud mot søndagsjobbing. Til stor frustrasjon for stedet som vi bor på. De har ihvertfall fått dispensasjon til å servere mat til gjestene på søndager. Heldigvis!

Uansett. Jeg fikk beskjed om å møte 11:50 for å få sitte på i bilen som skulle gå kl 12:00 til sentrum. 

Kl 13:00 satt jeg der fortsatt. Tonga time!

Kom til slutt til et slags sentrum. Hvor alt jeg behøvde, ville normalt sett kunne kjøpes i en og samme strandbutikk på Tenerife, måtte jeg nå innom et nytt sted for hver eneste ting jeg skulle ha. Gaaaaa!
Måtte forkaste nesten hele handlelista. Det ble for mye løping. 


Jeg følte meg ensom og forlatt når minibankene ikke ville gi meg noen alternativer til uttak engang. Og det var langt mellom minibankene. Jeg var litt i villrede da jeg trodde at jeg ikke ville få hverken kort eller penger ut fra minibanken… Det løste seg jo, men litt panisk ble det. 

In case of emergency:


Fant til slutt en buss hjem. Den var mer enn overfylt. Den var stappa. Den var så full at døra måtte være åpen slik at 3 personer måtte henge på utsiden. Bildene under er i fra før de siste 20 personene kom inn.