Posted in Reise, Tonga

Rundtur på Tonga

Tongatapu som er øya vi bor på er ikke særlig stor, ca 50 km lang og 25 km bred. Vi hadde booket en guide for dagen og han skulle komme klokken 10. Vi var nå godt vant med Tongatime, og ble derfor litt satt ut da taxien rulla inn bare fem minutter for sent.

Prisen var avtalt til 90 $ per hode for 4-5 timer. Noe som er i underkant av 800 kr totalt for hele dagen, så ingen upris dette. Bilen var ikke av nyeste sort, og hadde nok ikke passert noen EU-kontroll – noen gang. Vi følte oss allikevel sånn passelig trygge da ingen kjører fortere enn 50 km/t her. Og det er heller ikke noe særlig trafikk å snakke om.

Wesley, sjåføren vår, prata villig i vei om alt og ingen ting. Han kommenterte fort at han syns at vi var litt stillere enn andre Skandinaver han hadde truffet. Nå virka det bare som om han hadde møtt en, en danske, som han hadde jobbet med tidligere, så sammenligningsgrunnlaget var vel ikke best. Men klokka var ti på morgenen – jeg er vel ikke i mitt mest pratsomme humør da enda.

Vi la i vei, og på tuppen i nordvest kom i sin tid Abel Tasman i land. Der var det en plakett å ta bilde av – ikke stort mer. Så freste vi avgårde (i 40 km/t) til neste sted, til hvor «the Flying Foxes» holdt til. Dessverre har det ene objektivet mitt tatt kvelden, så vi fikk ikke så gode bilder av dem, men de var store. (Jeg hadde trodd de var på størrelse med Apple, men det var de ikke…)

Derfra gikk turen til Maputo Blowholes, hvor havet dundrer rett inn i fjellet og skyter vannstråler opp igjennom hull i fjellet. Ganske spektakulært.

På neste stopp skulle vi få se en stein… En stein! Da vi kom frem så viste det seg at den var gigantisk og hadde bitt slengt 150 meter opp på land ifbm en tsunami 1200 år siden. Revet utenfor stranda her bar også preg av at denne steinen hadde kommet igjennom her da det var et stort hull i revet der hvor steinen hadde passert.

 

Etter et lite stopp for å få fatt i noe niste, så satte vi i vei for å få se «the fishing pigs» – griser som går hjemmefra når det er lavvann for å fiske litt på egenhånd. De graver i sanden etter krabber og skjell, de spiser også tang og en fisk om de får tak i. Når det blir høyvann, drar de hjem til gårdene sine, frem til neste lavvann.

En tur innom Stillehavet sitt Stonehenge ble det, men det var ikke like fullt så imponerende som det virkelige Stonehenge.

På smale humpete og hullete veier bar det videre. Igjennom åkrer med papaya, bananer, søtpoteter og andre frukter og grønnsaker. Vi kom så frem til en lysning ved havet hvor vi skulle få komme inn i en kalksteinsgrotte. Det første vi merka oss var at restriksjonene de hadde på New Zealand om å få ta på stalakittene og stalakmittene, ikke gjaldt her. Så her var all kalksteinen farget sort av fettet som vi har på hendene våre. Så det var litt trist å se at mye var ødelagt av dette. I bunnen av grotta var det et kjempestort ferskvannsbasseng. Dette måtte prøves! Og det var sykt digg temperatur her.

Full gass videre via Captain Cooks Landing Site, og inn til sentrum av hovedstaden Nuku´alofa, for en rask lønsj. Til slutt ble det en omvisning i byen, «slottet» og «the royal toombs» før vi satte nesa hjemover igjen. Som nevnt tidligere så er det en og annen kirke her, men det som også er, er at gravsteder er det også overalt. De er veldig pynta og forseggjort, og noen mener også at man skal ha på teppe på gravene for at de døde ikke skal fryse. (True story).

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s