Posted in Australia

Mālō e lelei

Ankomst Tonga 

(Fun fact: Tonga er det eneste kongedømmet i Stillehavet). Vi kjente med en gang når vi kom ut av flyet at vi nå var kommet til Syden-land. Endelig. Skiltingen på flyplassen viste seg å bare være en oppfordring til å ikke gjøre som man ble bedt om. Multiplisert med en manglende kø-kultur så ble det bare kaos. Vi kom oss til slutt igjennom passkontroll og immigrasjonsmyndighet og ut i varmen. Der var det stor fest og allsang med trommer, ukuleler og andre instrument. Ikke for oss, men for en eller annen kjendis som var på samme fly som oss. 

Ikke før vi hadde tatt vårt første trekk av frisk Tonga-luft så var de der som gribber for å hive oss inn i den ene taxien etter den andre. Vi hadde heldigvis booket transport og fant vår 1,9 meter høye sarongkledde Sam. Etter et mislykket forsøk på å ta ut penger i en minibank så skulle vi stappes inni en Toyota Hi-Ace. 8 voksne, 2-3 barn, sjåfør og bagasje til enda fler. Så ordet “stapping” er nok det riktige ordet her. 

Etter en langsom og lang kjøretur på veier som aldri ville vært oppmerket på hverken kart eller GPS hjemme kom vi frem til resort’en og begynte å flette oss ut av bilen. Barnefamilien fikk sin Fale (bungalow) først. Så det tyske paret. Da det ble vår tur så ble det litt romstering og innehaveren ble tilkalt. 

Han lurte på om vi hadde booket…

Vi viste reservasjon og at vi hadde kommunisert tidligere om special requirements. Og joda, han fant reservasjonen… Online må vite! Og på Tonga er det ikke Online som gjelder. For mens man må booke online, så er ikke bookingen i boks før den er overført til papir. Og når man er på rehab så var slikt lett og glemme. Stakkars innehaver Sven. Vi fikk litt vondt av han nå. Han kunne videre melde at kokken hans (hans kone) hadde gått bort for 2 uker siden også, så han måtte også sørge for at alle gjestene ble sendt til ulike andre steder for middag på kveldene. Vi fikk enda mer vondt av han nå. 

Vi fikk et par øl, mens han skulle tenke på hvordan dette skulle kunne løses nå sent på natta. For han innrømte med en gang at feilen var hans. Etter litt tid hadde han funnet et sted er par kilometer nede i “veien”, det er ikke helt på høyde som der vi har booket, men er bedre enn ikkeno’. 

Advertisements

One thought on “Mālō e lelei

  1. Når enden er god…. Dere fikk en seng i et rom i en bungalow på en strand på en eksotisk stillehavsøy. Who cold Ask for more? Klem.

    Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s